Dag 4:

Etter frokost i dag hadde vi en gjennomgang av prosjektene de fem gruppene hadde jobbet seg frem til. Etter at hver gruppe hadde presenterte sitt forslag til løsning av prosjektet hadde vi en kort pause mens Yashar, Andreas, Tasanee, Sami, Line og Hans (støttegruppa) diskuterte forslagene.





Etter pausen fikk vi en oppsummering av Hans Skotte og Sami Rintala, der de belyste styrker, svakheter og muligheter de så i alle prosjektene. Det var hele tiden lagt opp til at vi selv også kunne komme med spørsmål og kommentarer, også under presenteringene.

Denne gangen var det slik at støttegruppa kom frem til ett forslag de syntes sto frem. Men selv om de i grunn allerede hadde bestemt seg for hvilket prosjekt vi skulle jobbe videre med, ble alle drøftet.





Etter lunsj (der Andreas introduserte oss for en brus som smakte flytende mariekjeks) fikk alle gruppene noen timer til å jobbe videre med ”vinnerforslaget”. Etterpå ble skisser lagt frem og nye tanker og løsninger introdusert og diskutert.



Til slutt valgte Anne og Ørjan seg som frivillige til å ferdigstille tegninger, slik at vi kan gå løs på tomta i morgen.



Etter middagen fikk vi bursdagssuppe (Ragnhild hadde bursdag). Kulturkvelden vår besto av at Jan Kristian og Mari ga oss kurs i sjonglering av både tennisball og grønnsak (den minnet mest om en veldig hard og grønn tomat, men vi er ikke helt sikre på hva det egentlig er). Som avslutning av dagen ble det fotballkamp med stadig økende innslag av lokalbefolkning.

Lene

Dag 3:

Klokka seks i dag tidlig ringte vekkerklokka og varslet en ny dag. Den varslet at nå var det endelig tid for det første møtet med tomta og presentasjon av oppgaven. Møtet med tomta, møtet med barnehjemmet, Tasanee og de 48 barna, møtet med landskapet, naturen og lokale tradisjoner.



Førsteinntrykket av Safe Haven er at dette er et utrolig godt sted å være. Hele stedet har en avslappende atmosfære hvor alle tar vare på hverandre så godt de kan. Her har barna det de trenger; et sted å sove, et sted å spise, et sted å vaske seg og steder å leke. Og sist men ikke minst, Tasanee ”big mom” som tar vare på dem.







Vårt bidrag til barnehjemmet blir å lage noe som kan gagne fellesskapet. Oppgaven går ut på å lage et bibliotek på et gitt sted mellom husene. Strukturen skal ha plass til to kasser med bøker, to datamaskiner og sitteplasser til maks ti barn samtidig.



Vi er nå delt inn i fem grupper med tre studenter på hver. Dagen i dag har gått med til studier på stedet og konseptutvikling. Utrolig spennende å sette seg inn lokale forhold, tradisjoner og livsstil for å forsøke å utvikle et prosjekt som kan fungere best mulig for alle barna.



Konseptet skal være klart til i morgen tidlig klokka sju. Da velger vi i fellesskap ut ett prosjekt som vi tar videre og begynner å bygge så fort som mulig. Gleder oss til å komme i gang og å se hva vi kan bidra til i slik situasjon.

Sunniva

Dag 2:

Første dagen i grenseområdet har vært en dag full av inntrykk, sterkere enn man kan forestille seg når en ser ting utenfra gjennom media, møter med mennesker som har opplevd ting vi ikke kan forestille oss, og syn som brenner seg fast i netthinnen. Slikt merkes på stemningen, alle er tankefulle og tydelig påvirket av dagens opplevelser.



Etter en tidlig morgen og en god frokost hos den lokale canadieren i Mae Sot ble folk og pakk lastet opp på tre pick-uper og vi var klare for jungelen. Det norske biltilsynet ville neppe vært spesielt fornøyde med oppakningen.



På grunn av forholdene i området er det politi-/militærsperringer overalt på veiene, i løpet av dagen har vi vært gjennom seks, i tillegg til mange i går kveld. Heldigvis frembringer 15 bleike arkitektstudenter på et lasteplan mer latter enn problemer, så vi gled glatt gjennom alle. Det er imidlertid en påminnelse på at det kun få hundre meter fra dørstokken pågår en geriljakrig, landsbyer brennes, folk blir skutt eller tråkker på landminer, familier oppløses og drives på flukt.



Underveis hit gikk veien forbi en flykningleir med rundt 50.000 innbyggere. En utrolig flott struktur, noe helt annet enn det vi ser av teltleire i media, med tradisjonelle bambushytter som klamret seg fast oppover åssidene i det vakre og kuperte landskapet. Idyllisk på den ene side, allikevel tragisk. 50.000 hjemstedsløse mennesker - frarøvet hjem, ingen papirer, ingen rettigheter - i praksis et fengsel.



Etter lunch kjørte vi til Noh Bo hvor Yashar, Line og Andreas har jobbet i et semester. Vi så på landsbyen og prosjektet og fikk hilse på Ole Jørgen som startet barnehjemmet og en del av barna. Gjensynsgleden var stor overfor Tyin-gjengen, og nysgjerrigheten ikke mindre overfor oss andre.

Det er utrolig å se hva få mennesker kan få til med lite midler men store mengder med pågangsmot og vilje til å få til noe. Det hele startet da tre søsken kom til Ole Jørgen og spurte om de kunne bo der, foreldrene var blitt drept, barna var drevet på flukt. Hva kan man si annet enn ja? Et par år og en enorm innsats har gjort at barnehjemmet nå er i full drift med 44 livsglade barn.

Vi skal jobbe på et annet barnehjem, hos Tasenee og hennes 47 barn. Tasanee var selv offer for å miste faren i krig, og bestemte seg tidlig for å hjelpe andre i samme situasjon som hennes egen. Med stålvilje og en arbeidsinnsats uten sidestykke har hun oppfostret mange barn med håndarbeid og pengegaver som eneste inntekt.



Vi er målløse alle mann. Det disse menneskene har vært gjennom er utenkelig for oss, og det gir en bismak å tenke på den velstanden og tryggheten vi selv lever i. Vi bobler over av samfunnsengasjement, men er samtidig klare for å ta i et tak og forhåpentligvis kunne gi noe flott til barna som har lidd så mye.

Jan-Kristian

Dag 1:

Noen dager i storbyen og det kribler i fingre og tær etter å komme oss videre. Gruppa på 17 arkitektstudenter, 2 arkitekter og 1 landskapsarkitekt samles og durer avgårde fra Bangkok.



Første stopp er Sam Chuk. Et marked med 100 års fartstid og en bevaringsverdig trearkitektur enestående i sitt slag i Thailand.







Forventningene stiger etter hvert som vi beveger oss nordover. Workshops har en intensitet og spontanitet som gjør at man aldri helt vet hva utfallet blir. Gjennom 12 dagers intens tegning, idemyldring og hardt arbeid skal vi skape noe sammen. Som arkitektstudent er det å bygge strukturer og rom i 1:1 en utrolig inspirasjon for timene på tegnesalen. Denne gangen skal vi skape noe for de som trenger det aller mest. Ønsket om å kunne gi noe som kan være til nytte og glede for barna på barnehjemmet er minst like stor som forventingene til selve byggverket.

Svingete veier og gassen i bånn, og vi er framme i Mae Sot.

Anne

Tyin workshop 2009:

Tyin Tegnestue har invitert 15 engasjerte og arbeidsvillige arkitektstudenter til Thailand fra 12. -25. januar 2009 for å prosjektere og bygge et bygg i forbindelse med Tyin barnehjem.

Workshop´en holdes i landsbyen Ban Tha Song Yang ved grensa til Burma, og all planlegging og bygging vil komme barna ved Safe Haven Orphanage til gode.

Prosjektet skal strekke seg etter å møte et reelle behov ved barnehjemmet og deltagerne vil måtte sette håndfaste og komplekse problemstillinger på prøve gjennom workshop´en. Vi vil fokusere på tunge byggematerialer i konstruksjonen, og har skaffet betydelig støtte fra mur- og betongbransjen i Norge.

Sami Rintala vil lede arbeidet fra start til slutt. Han har lang erfaring fra workshop-arbeid med studenter og har en unik evne til å engasjere og veilede studenter og gjennomføre vakre og sterke prosjekt.

1.amanuensis Hans Skotte ved NTNU har lang erfaring med arkitektarbeid i den tredje verden og er en sterk ressurs å ha på laget. Hans Skotte er hovedveileder for Tyin barnehjem.