Det er mange sterke historier i dette området, og på dette barnehjemmet. Det er vanskelig å komme til en slik verden som nordmann. Kanskje enda vanskeligere som arkitektstudent. Vi er her som arkitekter med et mål om å kunne bidra med vår kompetanse. Det er ikke enkelt. Barna her har ikke alltid klær, i alle fall ikke som passer. Sanitærforholdene her utfordrer enhver form for nordiske konvensjoner. Maten her på barnehjemmet ville mange nordmann snudd seg vekk fra i avsky. Få av flyktningbarna har thailandske papirer som gir dem rett, og mulighet, til å fysisk forlate dette strengt avgrensede området. Etter endt barneskole venter en uviss fremtid for de fleste av dem.
Når en møter slike forhold er det lett å la seg rive med emosjonelt. Man får en umiddelbar trang til å hjelpe akkurat der og da. Det er hardt å holde faglig fokus. Vår målsetning har vært å bidra med mest mulig av vår kompetanse og ressurs på den veldig korte tiden vi har vært her.
Siste dag startet som vanlig med tidlig frokost, dog noe modifisert i forhold til tidligere. De fleste kom over på musli og youghurt på slutten, og vi har vel alle sett frem til mer ordinært matinntak mot slutten av prosjektet.
Arbeidet på biblioteket skred frem med stormskritt siste dagen. Alle arbeiderne på prosjektet til Yashar og Andreas hadde fri og kunne dermed gladelig bidra på vårt byggeprosjekt. Nordmennene og "finnen" fikk derfor litt konsulentroller (møringen var opptatt i møte denne dagen), med mulighet til å peke og styre litt for en kort stund.
(Ettersom det ble mørkt innen de siste detaljer på fasaden ble helt ferdig fikk vi ikke tatt noen skikkelig gode bilder av helt ferdig hus. Pasi vil komme til å ta gode bilder som vi legger ut seinere. Inntil videre får dere der ute i verden klare dere med dette.)
På ettermiddagen ble vi tatt med til landsbyen hvor barna går på skole. Vi fikk sett skolen og det gamle barnehjemmet deres før vi ble tatt med til grenseelva for å bade. Noen av studentene trosset strømmen og tok seg over til burmesisk side, for så å snu og svømme tilbake. Litt spenning i hverdagen.
På tur tilbake til barnehjemmet kjørte vi innom det lokale tempelet. Flott utsikt og en enorm forgylt statue av Buddha selv ble en fin sightseeingavslutning på dagen.
Tilbake til barnehjemmet ble det igjen fest med levert mat fra "the King", og masse drikke av forskjellig slag. Det ble en verdig avslutning med god mat og drikke, karaoke og masse fotografering med arkitekter og arbeidere sammen.
Om noen spør meg om jeg er fornøyd med prosjektet; ja. Jeg mener vi har lykkes. Gjennom vårt prosjekt har vi designet og bygget et av regionens mest permanente bygg. Vi har analysert den lokale kontekst og byggeskikk, og kommet frem med et moderne design som tar hensyn til sol, skygge, monsunregn, avrenning, drenering, varmekapasitet og luftgjennomstrømming. Vi har bygd et lite bibliotek, et tilbud og en verdi som vanskelig lar seg måle. Her kan barna ha et fast sted for lekselesing med et stabilt inneklima året rundt.
Lørdag var siste dag, og bygget ble tilnærmet ferdig. Følelsen av å ha bidratt med noe til disse barna føles veldig godt. I tillegg tror jeg vi alle har lært masse som arkitekter også, spesielt når det gjelder kontekstuell design. Alle prosjekter er et resultat av situasjon og lokal påvirkning. Det er noe vi alle definitivt tar med oss når vi nå pakker sammen og drar tilbake til Bangkok og videre til Norge.
Det har vært en spennende tid. Takk for meg. Takk for oss!
Ørjan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar