Dag 11:

Bygget begynner å komme opp nå. Begynner å få egne føtter å gå på. Søyleføtter.

Rett før lunsj var alle trerammene til trekonstruksjonen ferdig til montering (ifølge jungelbrølet til Anders). Etter lunsj var det opp med dem og det blivende bibliotekets begynte å få sin endelige form. Både likt og ulikt tegningene våre på en gang. Trematerialet lever sitt eget liv og samarbeider dårlig med vater og 90 graders vinkler. Derfor ble det en ekstra utfordring å legge gulv utover ettermiddagen. En utfordring Sami og Mari så ut til å ta på strak hånd, selv om Mari ser ut til å få solstikk hele tiden.

Muren som trekonstruksjonen støtter seg på begynner også å få sin ferdige fremtoning etter at Sunniva, Anne, Jan Kristian og Oda har jobbet iherdig med å pusse den ferdig. Sittende i bambusstillaser dinglende med beina. Ettersom vår egen arbeidskraft har blitt satt litt tilbake de siste dagene har vi fått mer hjelp av de lokale snekkerne som jobber som duracellkaniner. Sammen med Caroline har de gjort ferdig dreneringen rundt huset, så flere og flere småting begynner å falle på plass. Det hele fortoner seg ganske harmonisk og mauertueaktig sett fra bambushytta jeg og Ørjan har ligget i idag.

Vi og ett par andre (antallet endrer seg fra time til time) har i dag utgjort den utslåtte og pestbefengte delen av workshopperne. Noe som har henvist oss til en litt frustrert tilskuerposisjon tilbakelent plassert i skyggen. Påkledd om ikke velkledd, om ikke levende så i live. Jammen godt vi er på tur med noen andre arbeidsjern som kan brette opp ermene (eller armene for de som sier det)

Ved middag ble det dessuten vedtatt å forlenge oppholdet her med en dag, for å skaffe oss tid til å gjøre ferdig biblioteket. Så nå ser det stadig lysere ut her. Melk og honning.

Olav