I dag var dagen hvor vi skulle spaden i jorda og begynne å bygge. Noen spade har vi ikke hatt bruk for, men vi har likevel klart å reise en flott grunnmur på rekordtid.
Vi startet med å la noen stikke ut byggegrensene, men resten gikk rundt og hentet alt fra småstein til store kampesteiner. Og innsatsviljen var stor. Ullundertøy og langbukser ble raskt skiftet til shorts og singlet, og sammen med alle ungene fra barnehjemmet var det nesten 40 små og store personer med i arbeidet.
For den fortsatt nedsatte skribenten var det utrolig flott å se hvordan alle jobbet sammen og hjalp til. De ivrigste var nok de under 6 år – og Sami. Han var spesielt ivrig på de aller største steinene. Og sammen var vi så effektive at vi allerede lenge før lunsj hadde samlet sammen stein tilsvarende et halvt lastebillast, murt opp fundamentet og var klare til å støpe!
Støpingen gikk strålende med hjelp fra lokale arbeidere, så vi fikk lagt ut armering, tettet potensielle ormehull og skissert på fortsettelsen av bygget. Et høydepunkt var det også da barna fikk utdelt klær Sunniva hadde tatt med hjemmefra. Hennes gamle favorittgenser med Minni på, Madshus-lua og bestemors raggsokker hadde nå fått nye, stolte eiere.
Godt slitne etter en dag med hardt kroppsarbeid under Thailands varme sol, var det godt med middag (eple, potetgull og Sunnivas medbrakte knekkebrød for skribenten) og kveldens aktivitetsinnslag; mimekonkurranse. Her skulle vi mime alt fra ”mygg” til ”skytrain” og ”tuk tuk,” og stemningen var strålende.
Morsomheten ble imidlertid forstyrret av landsbyens stumme og smågale utstøtt. En liten smilende eldre kvinne som kom og ville hilse på alle, danset og satte seg ned bakerst og ville fortelle. Så iblandet hektiske dager med arkitektur, bygging og sosialt liv innad i gruppen, får vi hele tiden påminnelser om hvor vi er og om hvilke nærmest utenkelige skjebner landet skjuler.
Ragnhild
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar