tirsdag 20. januar 2009

Dag 8:





Vi har nå rundet en ukes opphold i Mae Sa Lit og man kan ane konturene av det nye biblioteket på Safe Haven Orphanage. Byggemessig gjaldt det for de fleste av oss å fortsette der man avsluttet dagen før, det er nok av meter med mur som skal mures, trekonstruksjon som skal produseres og stein som skal bæres.





Arbeidet gikk for fullt fra morgen til kveld, med noen små og store pauser for å kjøle kroppen og få i seg mat og drikke. Ny lærdom for dagen var at svært lite hjelper mer på humøret enn en dukkert i elven like ved.

Elven markerer grensen mellom Thailand og Burma og etter en liten gåtur gjennom litt jungel fikk vi badet og vasket oss under ivrig tilsyn av juntaen på andre siden (tror ikke det er hver dag de får se bleike blonde nordmenn i badebukse og bikini som kommer hoppende ut av jungelen for å plaske litt i elven...)

For undertegnede ble denne dagen blant de jeg aldri kan glemme takket være at tre av oss hadde bestemt oss for å overnatte på barnehjemmet denne natten. Jeg skal ikke en gang forsøke å gjengi alle denne kveldens opplevelser til fulle, det er et umulig oppdrag er jeg redd, men for å gi et lite inntrykk av hva vi fikk delta på skal jeg prøve å gi et lite sammendrag.

Caroline, Ragnhild og Sunniva vinket farvel til de andre workshopperne da de dro hjem til Mae Sa Lit for kvelden og fikk installert seg i en av hyttene hos Tasanee i steden. En fantastisk liten hytte av trevirke med luftige bambusvegger og tradisjonelt tak av blader var vår for en liten stund og vi kunne ikke tenke oss noe bedre sted å tilbringe natten.



Før vi kom så langt som til å sove fikk vi vite at Tasanee skulle ta med seg noen av ungene til et tempel i nærheten. Der var det siste dagen med feiring av en årlig begivenhet hvor de minnes en munk kjent for sitt gode arbeid, og at vi måtte gjerne bli med vi og. Uansett hva jeg kunne hatt av forventninger til hva en religiøs feiring i et tempel i Thailand egentlig ville by var det ikke dette.





Se for deg en norsk martna, med diverse scener, sang og dans, unge og voksne, mat, leker og aktiviteter. Så må du bytte ut bildet av alle de litt mer reserverte nordmennene med dobbel mengde thai'er, bytte ut pølse i brød med litt ymse kjøtt på pinne og så kan bildet nærme seg slik denne religiøse feiringen egentlig foregikk. Opplevd med blå øyne og blondt hår har jeg nok aldri skilt meg mer ut i en folkemengde, men desto mer velkommen.

I løpet av kvelden ble det dans på både oss og alle barna, bønnelesing, oppsending av små varmluftsballonger og til og med litt karaoke i form av Mamma Mia, sunget av to vestlige brunetter til stor jubel fra folket. Ungene var i ekstase for å få ta sitt første hopp i et hoppeslott, og vi var generelt overveldet av inntrykk og sjeleglad for å få muligheten til å være med på denne opplevelsen. Kveldens avslutning ble på lasteplanet til pickup’en, med ti unger og oss pakket godt sammen på vei hjem til barnehjemmet.

Caroline med C

1 kommentar:

  1. Må bare si at dere rokker folkens!! Lykke til med fortsettelsen! :) Elisabeth

    SvarSlett